Kaffens vei fra bønne til kopp
Kaffens seierstog i verden
Kaffens opprinnelsesland er Etiopia. Kaffebusken vokser vilt i Etiopia. Det sies at det var en hyrde ved navn Khaldi som på 500-tallet så at geitene ble så pigge når de spiste fra en spesiell busk. Dette fortalte han til munkene i klosteret som lå i nærheten. Munkene begynte å koke bær og blader fra kaffeplanten, og snart fikk klosteret tilnavnet ”det våkne klosteret”. Det var naturligvis koffeinets oppkvikkende egenskaper de hadde oppdaget. Det var først mye senere at man begynte å brenne kaffekjernen/kaffebønnen. Det skjedde i byen Mocca i Jemen på 1200-tallet. Drikken ble til å begynne med bare brukt som medisin (koffein). Fra Jemen spredte kaffeplanten seg til India og Sørøst-Asia (Java) og videre ut i verden. Kaffehusene gjorde sin entré i Europa på 1600-tallet. Først kom kaffen til Venezia via Tyrkia, Konstantinopel. I 1685 kom det første bokførte partiet kaffe til Sverige, da et halvt kilo kaffe ble fortollet i Göteborg som medisin. I Sverige ble kaffen populær i adelige kretser på 1700-tallet i forbindelse med at Karl XII tok med seg vanen å drikke kaffe hjem fra Tyrkia.
På midten av 1800-tallet hadde kaffekulturen spredt seg over hele landet. Da kom den store og viktige kjøkkenoppfinnelsen – jernkomfyren. Snart ble det oppfunnet en kaffebrenner, som ble satt oppå komfyren, nedsenket i ilden, der bønnene ble snurret rundt.
Til å begynne drakk man kaffen ifølge tyrkisk skikk, uten tilbehør, men etter hvert ble det vanlig å spise kaffebrød til kaffen. De eldste sortene er fritert fattigmannsbakkels og pepperkaker. Da jernkomfyren kom, begynte man også med bollebaking. På 1800-tallet utviklet den svenske tradisjonen med småkaker og småbrød seg med sine sju sorter.
I 1939 innførte staten en ekstra skatt på kaffe, 80 øre/kg ubrent kaffe. Kaffen ble til slutt rasjonert og på grunn av mangelen på denne ettertraktede varen forekom det en hel del tyverier i den tiden da rasjoneringen varte. En lørdagskveld i oktober 1949 fikk det svenske folket helt plutselig høre i en radiosending at fra og med kommende mandag var det kafferasjonering. Årsaken til rasjoneringen denne gangen var valutaproblemer. Rasjoneringen varte i ett år, frem til 22. oktober 1950.
På 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet økte forbruket av kaffe i Sverige. I dag drikker vi svensker nesten mest kaffe i verden, omtrent fire kopper kaffe per person per dag.
Kaffe som handelsvare
I dag er kaffe verdens nest største handelsvare, bare olje har en større økonomisk betydning. 26 millioner mennesker får sin inntekt fra kaffe. Den årlige kaffeproduksjonen ligger i dag på rundt 130 millioner sekker (á 60 kilo)
Kaffe vokser best i tropisk klima rundt ekvator der det er jevn temperatur og nedbør. Kaffe dyrkes ikke kommersielt i Europa. Klimaet egner seg ikke for det, og dessuten er kaffeplanten svært følsom for frost. Det finnes to hovedtyper av kaffe; Arabica og Robusta. Arabica utgjør omtrent 60 % og Robusta 40 % av verdensproduksjonen. Brasil er det landet som produserer mest kaffe i hele verden, mens Vietnam er nummer to og det landet som produserer mest robustakaffe i verden. Kaffe er en steinfrukt, lignende kirsebær, og man brenner kjernene for å gi kaffen smak og aroma. Kaffetreets blomster dufter sterkt og minner om sjasmin. Bladene er grønne året rundt. Kaffebærene modner ved ulike tidspunkter. Som man ser på bildet kan det være umodne, halvmodne og fullmodne bær på samme gren samtidig. Det kan være nødvendig å plukke treet mange ganger ettersom det bare er de mørkerøde bærene som er modne. Et kaffetre gir 0,2 til 0,7 kg ferdig kaffe per innhøsting. Mesteparten av all kaffe i verden håndplukkes. Bærene modner ikke samtidig, det er ofte vanskelig tilgjengelig terreng og dårlig infrastruktur. Det er i prinsippet bare i de delene av Brasil med lavlendt og lett tilgjengelig terreng at man har maskinell innhøsting i større omfang.
Det finnes to hovedmetoder for å utvinne bønnen fra kaffetreets bær; den våte metoden og den tørre metoden. De to prosessene gir ulik karakter på kaffen. Hvis fruktkjøttet tas bort før tørkingen, kalles kaffen vasket. Hvis fruktkjøttet sitter igjen ved tørkingen, kalles kaffen uvasket eller soltørket. Bønnene renses maskinelt for skallrester, og knekte, uutviklede eller misfargede bønner. Fortsatt skjer rensingen noen ganger for hånd. Til slutt sorteres bønnene etter størrelse og andre egenskaper som er viktige for kvaliteten.
Prøvesmaking
Ettersom råkaffen varierer i smak fra sesong til sesong og under innhøstingsåret, avgjør prøver fra kaffelandene hvilke partier som skal kjøpes inn. Når råkaffen siden ankommer, prøvesmakes den på nytt for beslutning om proporsjon i blandingen. Kaffesmakeren bedømmer utseendet på råkaffen samt faktorer som jevnhet, renhet, aroma, syrlighet og fyldighet.
Blanding
Det beste resultatet får man som oftest ved å blande kaffe med ulike egenskaper. Den brasilianske kaffen har en mild smak og fungerer bra som en base i kaffeblandingen. Blandingen kompletteres deretter med mer aromatiske og syrlige kaffesorter, særlig fra Colombia, Sentral-Amerika og Kenya.
Brenning
Når bønnene brennes, dannes og frigjøres det stoffer som gir kaffen dens spesielle smak. Hvis bønnene brennes for mye, blir smaken bitter og skarp, uten aroma og fyldighet. Hvis de brennes for lite, utvikles ikke alle aromaer og kaffen blir da for svak. Vi har gjort det til vårt kjennetegn å brenne bønnene omsorgsfullt, for å lokke frem kaffens beste smak og styrke.
Vil du vite mer om hvordan produksjonen av vår kaffe foregår? Se da filmen nedenfor og følg kaffen fra den kommer inn til oss, brennes, pakkes og siden leveres ut til deg som kunde.
